Blogg

Blogg

Samarbeid med Jahaj Advokatfirma

Skrevet den Comments kommentarer (135)

Salam aleykom søstre!

***GODE NYHETER!***

Hjertesnakk har startet å samarbeide med Advokatfirma Jahaj!!

Advokatfirma Jahaj har et team som består av 6 personer, hvorav 4 er advokater og advokatfullmektiger. De tilbyr rådgiving innenfor både sivile saker og strafferett, og har klienter som både er private og næringsdrivende.

 

Deres advokater, advokatfullmektiger og juridiske saksbehandlere snakker flere språk, og til sammen kan de gi juridisk bistand på hele ti ulike språk.

 

De har lang erfaring innen de fleste rettsområder, men er spesialisert innen følgende:

- Barnevernsrett

- Familierett (barnefordeling og økonomisk oppgjør)

- Trygderett (NAV)

- Strafferett (både som forsvarer og bistandsadvokat)

- Arbeidsrett

- Utlendingsrett (UDI)

- Erstatningsrett

- Husleierett

- Kontraktsrett

 

Advokatfirma Jahaj skal stille opp for Hjertesnakk annenhver onsdag fra klokken 12-15.00. Dette blir reklamert for nærmere oppstart. Det betyr at dere kan ringe inn til Hjertesnakk annenhver onsdag og få muligheten til å snakke med en advokat. Så herlig ��

 

Vi gleder oss veldig til samarbeidet og har troen på at dette skal bli en kjempe ressurs for mange!

 

#Hjertesnakk

 

Konsekvenser av en voldelig barndom

Skrevet den Comments kommentarer (84)

Konsekvenser av en voldelig barndom


Skrevet av Farzana Kausar, kognitiv terapeut


Hvordan blir du som person etter å ha levd med vold og tvang? Hvordan blir din fysiske og psykiske helse påvirket senere?


ACE (Adverse Childhood Experience) er en forskning som ble utført på 17000 personer for å studere hva barndomserfaringer av fysisk/psykisk/seksuell vold kan føre til. Forskningen har vist en sterk sammenheng mellom en dårlig barndom og sykdom i voksen alder.


Å ha levd med vold kan føre til depresjon, schizofreni, bipolar lidelse, tvangslidelser, røyking, overvekt, høyt blodtrykk, narkomani, spiseforstyrrelser, alkoholisme, hjerte- og karsykdommer, diabetes 2, kreft, astma, og nevrologiske sykdommer. I tillegg kommer det frem at levealder til de utsatte barna blir forkortet med 20 år. Det kan skje i form av å miste livet på grunn av heroinmisbruk, ekstremsport, alkoholisme, røyking, sykelig overvekt eller selvmord.


Det er godt dokumentert at en vanskelig barndom også skaper problemer senere i livet. Derfor er det viktig at du melder fra hvis du ser at et barn har det vanskelig, du kan spare fremtiden til et barn. Og søk hjelp hvis du selv har hatt det vanskelig i barndommen eller i ekteskapet. Noen kan ha hatt en trygg barndom, men oppleve vold i voksen alder, og mange kan ha problemer med å komme ut av et voldelig ekteskap på grunn av barna. Husk det at dine barn også sliter under volden, og kan skylde på deg for at du lot dem vokse opp med vold. Vil du lese mer om denne forskningen, kan du kontakte meg.

Vokse opp med vold

Skrevet den Comments kommentarer (640)

Å vokse opp med vold


Skrevet av Farzana Kausar, kognitiv terapeut


Mange barn vokser opp med vold fra foreldre, og forteller aldri noen om hvordan de har det. Du kan være voksen nå, men fortsatt huske hvor redd du var da mamma/pappa ble sint, og begynte å skrike til deg og/eller slå. Et barn får dype sår i sjelen av å bli slått, og det påvirker barnets fremtidige relasjoner med venner, ektefelle og egne barn.


De som bruker vold kan være foreldre, søsken, ektefelle, voksne barn eller andre.


Vold er ikke bare å slå eller sparke. Hvis noen tvinger deg til å gjøre ting du egentlig ikke vil, eller nekter deg å gjøre noe du har lyst til, er det psykisk vold. Eksempler kan være å tvinge deg til å gifte deg med noen, eller nekte deg å ha egne venner.


Spesielt for muslimske barn kan det være veldig tøft, siden mange tolker det slik at foreldre har lov til å slå. Det kan være kjempeflaut å si det til noen. Og de som deler, kan oppleve å ikke bli tatt seriøst, «de er foreldre, og har rett til å slå» eller «det er ikke lov i Islam å snakke om foreldre på denne måten, de vet best, og du må respektere dem uansett» er utsagn de kan få høre.


Mange av de som selv har vokst opp med vold, slår sine egne barn hvis de ikke har fått riktig hjelp til å håndtere sin voldelige barndom. Tenk på hvordan du er som mor/far, og hvordan du reagerer når barna gjør noe du ikke liker eller nekter å høre på deg. Ved å snakke om din egen barndom, og få hjelp til å bearbeide dine traumer, kan du bli en bedre mor/far, søsken eller venn. Snakk med noen du stoler på.

Savnet og gnisten

Skrevet den Comments kommentarer (339)

Savnet og gnisten


Skrevet av Zakia Anwar for Hjertesnakk.


Du ser den rundt omkring deg. Livsgleden. Når du treffer kjente. Når du ser hva andre deler på sosiale medier. De store smilene, som viser gleden. De er så lykkelige. Det er jo bra, du ønsker dem godt. Du trekker deg tilbake, i et lite hjørne hjemme. I dag vil du ikke late som. «Jeg orker ikke.» Du orker ikke å late som om du er full av glede. I dag kjenner du faktisk veldig lite av den. Så lite at du ikke vil snakke med noen. Det er ingen som vet at du har det slik. Det er noen få som vet at du noen ganger kan være nedfor, men det er alt de vet. De vet ikke hvordan du virkelig har det. De vet ikke at det er dager du bare vil bli under dyna, fordi du bare ikke orker å møte verden. De vet heller ikke at du synes det er et slit å komme deg ut en tur, hvis du ikke absolutt må det. Det er mye de ikke vet. Du har vært flink til å skjule det. Til å skjule at du har det vanskelig. Sannheten er at livet føles tungt. Noen ganger får du gjort dagligdagse ting, det som er nødvendig – men det kjennes så tungt, og tomt for glede. Du ønsker å få tilbake den gnisten du en gang kjente at du hadde. Den gnisten er viktig. Du lurer på om du kan få den tilbake igjen. Ja, det kan du. Hvordan? Her er noe av det du kan gjøre: 1. Koble fra, koble til.

 


Bak savnet etter gleden, er det et større savn. Det aller første du må spørre deg selv, er: Hva er det jeg virkelig savner? Lengter du etter de gode samtalene med din ektefelle? Eller mer kvalitetstid med barna, som vokser så altfor fort? Eller trenger du mer tid til deg selv og dine hobbyer? Hva lengter sjelen etter? Hverdagen nå for tiden, med nyttig teknologi som gjør at alt er ved våre fingerspisser når vi trenger det, fører med seg både små og store distraksjoner som konstant er der. Du kan sette dem på pause – koble fra, for å koble til, til det du lengter etter. Sett deg ned, senk tempoet, og tenk på hva du trenger. Hvilke svar finner du? Du kan også reflektere over dine velsignelser i livet. Og virkelig kjenne den bølgen av takknemlighet skylle over deg. Dersom det å skrive vil hjelpe deg med dette, da må du gjerne føre en dagbok over hva du er takknemlig for. For noen hjelper det å bare sette seg et rolig sted, og gjøre dhikr og meditere. 2. Behold fokus.

 

Nå har du sikkert satt deg noen mål, det er bra. Senk samtidig de høye forventningene til deg selv – og til hvordan glede skal se ut for deg. Vi ser ofte til andre personer for inspirasjon, og da er det fort

 

gjort å forvente at vi skal klare å være på samme måte, og få til de samme tingene som dem. Dette vil du være forsiktig med, og heller beholde fokuset innover – på hva som er viktig for deg. 3. Nyt din egen hage.

 

Ikke fall i fellen hvor du ender opp med å sammenligne deg selv med andre. Det engelske uttrykket «Comparison is the thief of joy» stemmer i mange tilfeller, fordi man sammenligner seg selv med andre som har det tilsynelatende bedre enn en selv. I stedet for å sitte med en følelse av at gresset er grønnere på den andre siden, gi oppmerksomhet til blomstene du har i din egen hage. 4. Vær snill.

 

Husk at det trenger ikke å være perfekt. Du er verdifull uavhengig av dine prestasjoner. Det er fint å være møysommelig og mottakelig for konstruktiv (selv)kritikk, så lenge det ikke går over til usunn perfeksjonisme og selvkritikk som tar over, og får deg til å leve under en konstant følelse av press. Ta styringen tilbake ved hjelp av positivt selvsnakk, og du vil etterhvert se at den gode selvfølelsen også øker. Den er viktig for en mer positiv innstilling, som igjen har en sammenheng med følelsen av glede. 5. Verdsett de små øyeblikkene.

 

Finn gleden i de hverdagslige øyeblikkene. Det kan være å nyte en kopp god te i en hyggelig atmosfære. Kanskje i en egen liten kafékrok hjemme hos deg? Eller en gåtur i nærområdet, enten alene eller sammen med en nær og kjær. Hva med å ta frem den fine kjolen du har hengende i skapet, og bruke den i dag? I din søken, få med deg de små gledene på veien. 6. Gi andre glede.

 

Du kan også finne glede ved å glede andre. Det er noe fint ved det å få en annen til å smile. Et smil og ordene «ha en fin dag» til en søster du delte sitteplassen i parken med, er oppløftende både for henne og deg selv. Slike små handlinger betyr mye. Fortsett med å spre glede rundt deg. 7. Vær villig til å ta imot hjelp.

 

Ikke tenk at du må klare dette alene. Føler du at du trenger å prate med noen om det du går gjennom? Finn noen du stoler på, som du kan ha en fortrolig samtale med. Det kan være en god venninne som kan lytte til deg, eller andre: kvalifisert helsepersonell eller samtalepartnere er noen av dem. Hos Hjertesnakk kan du også avtale oppfølgende samtaler. Ved å jobbe aktivt med stegene nevnt over, som henger sammen med hverandre, kan du oppnå fremgang. I krevende livssituasjoner kan dette oppleves som lettere sagt enn gjort. Kanskje er det noe som du synes er veldig vanskelig akkurat nå. Er det noe i livet ditt som gjør at du sliter med å regulere dine emosjoner og respons? Bærer du på en sorg? Da er det spesielt viktig for deg å prate med noen, og få den hjelpen du trenger til å utføre stegene på den måten som egner seg best i din situasjon. Og du – en vennlig påminnelse: Det er en styrke å kunne be om hjelp til å få tilbake gnisten.

Stjernetema: søvn

Skrevet den Comments kommentarer (125)

Skrevet av Karima Solberg

19.03.21 var verdens søvndag, og Hjertesnakk hadde søvn som Stjernetema på lørdag.

Hvordan oppnå god søvn?

På dagtid: Ta deg en tur ut, helst på morgenen. Du trenger dagslys og bevegelse.

Etter solnedgang: Legg deg tre–fire timer etter solnedgang. Ha det helt mørkt, og legg vekk pc og mobil. Kveldsmørke stimulerer utslipp av hormonet melatonin. Melatonin fremmer god søvn, men er også et sterkt legende hormon som virker 10 ganger sterkere enn alle typer antioksidanter du får via vitaminer og mat. Melatonin er med på å reparere kroppen når den sover. Du må ha det mørkt og sove tidlig for å få nok melatonin. Lys på kvelden, både fra lampe, pc og mobil vil hindre sekresjon av melatonin, som igjen vil føre til dårligere søvnkvalitet og at kroppen ikke blir helbredet via søvn. Sov helst tre timer i strekk. Om du vil stå opp for nattbønn har du dekket kroppens behov for dyp søvn. Gå til sengs igjen etter nattbønnen, og sov 1/6 av natten før du våkner for fadjr. Når du har lagt deg tidlig trenger du mindre søvn for å våkne opplagt, fem–seks timer kan være nok. Legger du deg sent, må du sove mer – men våkner fortsatt uopplagt, selv om du sov åtte timer. Det er fordi den dype søvnen skjer i første del av natten, og sekresjon av melatonin skjer i mørke de første tre–fire timene etter solnedgang.

Å sove sent fører til sekresjon av hormonet «ghrelin». Dette hormonet får deg til å spise mer på dagtid, og fører til økt magefett. Et annet hormon blir også stimulert om du er sent oppe, det heter cytokine storm. Dette hormonet stimulerer inflammasjon i kroppen, og følgende sykdommer kan oppstå: diabetes, øyesykdommer, nyresykdommer, kardiovaskulære sykdommer, Alzheimer, lungesykdommer, nevrologiske sykdommer, leddgikt, hjernesykdommer, autoimmune sykdommer og øresykdommer. Tenk på dette neste gang du vil være sent våken.


Svnstadier 1) Døsighet: Varighet 5-10 min. Øynene beveger seg sakte, muskelaktivitet avtar, man våkner lett.

2) Lett søvn: Øyebevegelser opphører, hjertet banker saktere, kroppstemperaturen går ned.

3 og 4) Dyp søvn: Vanskelig å vekke. Hvis man blir vekket er man omtåket og desorientert i flere minutter. Under dyp søvn vil blodstrømmen til hjernen reduseres og isteden rettes mot muskulatur, gjenopprette fysisk energi, og immunforsvaret blir styrket. REM-søvn (drømmeperiode): Skjer 70–90 minutter etter innsovning. Oppstår tre–fire perioder i løpet av natten. Følelser og minner blir bearbeidet, og stress blir avlastet. Man puster raskere, hjerterytmen øker, og blodtrykket øker.

Da gjenstår det bare å si: God natt, og sov godt!